Hei :-) Jeg heter Linda Andersen og kommer fra ei lita bygd i Vesterålen
Jeg er tredjeårs student på grunnskolelærerutdanninga ved Universitetet i Nordland. Dette studieåret har jeg valgt norsk 2 med IKT og et av arbeidskravene er å lage egen webside som skal være delvis fagrelatert. Jeg fikk lyst til å starte på utdanninga mi etter å ha jobbet som vikar på en ungdomsskole en kortere periode. Jeg har tidligere jobbet i barnehage som assistent i flere år men stort sett i min yrkeskarriere har jeg jobbet i butikk og med regnskap.
Det som ble min største overraskelse da jeg møtte ungdomsskoleelevene var at så mange hadde mistet interessen for skolen. Jeg opplevde at altfor mange elever var likegyldige til skolearbeidet og stilte lave krav til seg selv når de fikk arbeidsoppgaver som skulle vurderes med karakter. For enkelte var det bare om å gjøre å slurve arbeidet fra seg eller levere blankt. Noen av disse elevene hadde ingen lærelyst eller motivasjon. Enkelte hadde heller ikke tro på seg selv. Det store spørsmålet som begynte å kverne rundt i hodet på meg denne perioden og i ettertid er; Hva har skjedd med de glade barna? De nysgjerrige, vitebegjærlige små som frydet seg over skolen og alt det spennende de fikk være med på? Det var skremmende å se hvor lite engasjerte elevene var blitt på vei inn i voksenlivet! Det oppstod et ønske i meg om å gjøre en forskjell for skolebarn. Jeg ønsket å lære meg hvordan man som lærer kan jobbe i skolen med elevene for å ivareta gnisten, lærelysten og interessen. Det er også det min Bacheloroppgave handler om. Den dreier seg om hvordan lærere kan bruke elevsamtalen som verktøy for å ivareta hele barnets utvikling, både faglig og sosialt og løfte fram barnets iboende talenter og ressurser. Jeg ønsker å bli en lærer som gir den enkelte av mine elever troen på seg selv. De skal få oppleve å se på seg selv som viktige medlemmer av et fellesskap, der deres stemme teller like mye som de andres, uansett hvilket utgangspunkt de har. Vi er alle forskjellige men samfunnet trenger denne forskjellen. Vi kan ikke alle bli leger og advokater. Vi trenger også noen som kan selge pølser på bensinstasjonen, asfaltere veier og bygge hus. I samfunnet vårt er det rom for mange ulike talenter og alle er viktige brikker i det store puslespillet som samfunnet vårt er. DET må formidles til elevene! De er like mye verdt uansett hvem de er og hva de har mulighet til å bli. Det er min tanke og mitt mantra <3. |
Livet er en menneskelig reise mot stadig større viten og forståelse. Vi blir aldri utlært. Erfaringer vi gjør oss på godt og vondt former oss til de menneskene vi er, men med et åpent sinn kan vi også forandre oss og måten vi tenker på. Er vi meningssøkende vil vi også finne ny mening...
|
Jeg er en sommervenn og har det best ute i naturen...
Jeg bor i Vesterålen i vakker, storslagen natur. Når været viser seg fra sin beste side da er det ingen steder som kan måle seg med hjemme. Den friheten vi har her i nord er enestående. Vi kan bare ta på oss turskoene å gå rett ut i marka, mot fjellet eller havet.
Jeg liker å sykle. Det gir en helt annerledes opplevelse av naturen. Fuglesang, lukten fra havet eller en blomstereng i full flor er energigivende for meg. Det er det også når jeg er på havet i båt, enten på rundtur eller fiske. Jeg har en firbent venn som er en glad turkamerat. Han heter Prins og er min glede og min trøst. Han blir mer enn gjerne med på tur! I fjor laget jeg denne bildefortellinga fra en tur i Øksnes vestbygd, et yndet turmål for oss Øksnesværinger. Når det er surt og kaldt ute og sommeren virker langt unna, da er det godt å minnes flotte turer! |
|