"Å kunne lese og skrive er grunnleggende ferdigheter som gir mulighet for læring og opplevelser og for å forstå seg selv og samfunnet". LK06
Tekstskaping i skolen
En tur i fjæra eller i skogen kan danne utgangspunkt for felles tekstskaping i klassen. Tilbake på skolen kan elevene bidra med det de opplevde på turen og lage hver sine setninger som tilsammen utgjør klassens fortelling. Metoden kan brukes på flere årstrinn og varieres. Kanskje er det naturfag og elevene er ute i naturen og ser etter froskeegg eller fugler? Eller kanskje klassen har vært på bedriftsbesøk i forbindelse med fiskeuka og skal lage faktatekst om ulike yrker innafor fiskerinæringa, eller de skal skrive om forskjellige fiskeslag?
Da jeg var i praksis i februar jobbet vi på denne måten, både i 4. og 5. klasse. Elevene skrev inn i et VØL-skjema hva de visste fra før om emnet og hva de ønsket å lære mer om. Etter forskjellige bedriftsbesøk hadde elevene lært en masse nytt og dette skrev de inn i skjemaet sitt. Felles tankemyldring ga elevene oppfrisking i hukommelsen og det ble lettere å skrive. I tillegg skrev elevene logg der de med egne ord skulle fortelle til læreren hva de hadde lært og opplevd.
Skriving er en måte å utvikle og strukturere ideer og tanker på. Det er også en metode å lære på. Når eleven må skrive ned det han har lest, sett, hørt eller opplevd, blir kunnskapen på en måte bekreftet og personliggjort av eleven. Det skjer en refleksjon der ting blir satt i en sammenheng og konstatert. Dette er på en måte læring med forsterking. I denne sammenhengen ble skrivingen brukt både som en læringsstrategi og som en øvelse i å skriftliggjøre tanker.
Det som er viktig å tenke på når man underviser er at skrivingen bør ha en spesiell hensikt. Skriveoppgaven bør ha mål og mening dersom elevene skal finne det interessant. Hvis elevene skal skrive for å bli kjent med forskjellige typer sjangre, bør teksten ha en mottaker. Elevene skal skrive fordi de skal formidle et eller annet til en leser. Da er det viktig at læreren er engasjert og interessert i det eleven skriver og at eleven får konstruktiv veiledning både før skrivingen tar til, i selve skrivefasen og i etterkant. Det er god øvelse å lese teksten sin høyt for andre, eller selv få være mottaker av egen tekst. Da vil eleven lettere "høre" om han fikk fram budskapet sitt på riktig måte, eller om det er noe som bør endres med teksten.
Jeg tenker det er viktig å bruke tid på elevtekster og lage en skrivekultur i klassen der man diskuterer både språk og form og evaluerer hverandres tekster. Men det må skje under bestemte rammer. Hverandrevurdering må diskuteres i forkant. Hvordan man skal gi hverandre konstruktiv kritikk og hvordan man skal snakke til hverandre må avklares på forhånd, ellers kan det virke mot sin hensikt.
Da jeg var i praksis i februar jobbet vi på denne måten, både i 4. og 5. klasse. Elevene skrev inn i et VØL-skjema hva de visste fra før om emnet og hva de ønsket å lære mer om. Etter forskjellige bedriftsbesøk hadde elevene lært en masse nytt og dette skrev de inn i skjemaet sitt. Felles tankemyldring ga elevene oppfrisking i hukommelsen og det ble lettere å skrive. I tillegg skrev elevene logg der de med egne ord skulle fortelle til læreren hva de hadde lært og opplevd.
Skriving er en måte å utvikle og strukturere ideer og tanker på. Det er også en metode å lære på. Når eleven må skrive ned det han har lest, sett, hørt eller opplevd, blir kunnskapen på en måte bekreftet og personliggjort av eleven. Det skjer en refleksjon der ting blir satt i en sammenheng og konstatert. Dette er på en måte læring med forsterking. I denne sammenhengen ble skrivingen brukt både som en læringsstrategi og som en øvelse i å skriftliggjøre tanker.
Det som er viktig å tenke på når man underviser er at skrivingen bør ha en spesiell hensikt. Skriveoppgaven bør ha mål og mening dersom elevene skal finne det interessant. Hvis elevene skal skrive for å bli kjent med forskjellige typer sjangre, bør teksten ha en mottaker. Elevene skal skrive fordi de skal formidle et eller annet til en leser. Da er det viktig at læreren er engasjert og interessert i det eleven skriver og at eleven får konstruktiv veiledning både før skrivingen tar til, i selve skrivefasen og i etterkant. Det er god øvelse å lese teksten sin høyt for andre, eller selv få være mottaker av egen tekst. Da vil eleven lettere "høre" om han fikk fram budskapet sitt på riktig måte, eller om det er noe som bør endres med teksten.
Jeg tenker det er viktig å bruke tid på elevtekster og lage en skrivekultur i klassen der man diskuterer både språk og form og evaluerer hverandres tekster. Men det må skje under bestemte rammer. Hverandrevurdering må diskuteres i forkant. Hvordan man skal gi hverandre konstruktiv kritikk og hvordan man skal snakke til hverandre må avklares på forhånd, ellers kan det virke mot sin hensikt.
Høytlesing i skolen
Høytlesing for barn er viktig, ikke bare når de er helt små, men også mens de går på skolen. Høytlesing gir inspirasjon til fantasien og kreativiteten hos barn og bøkenes fortellinger gir dem følelsesmessige opplevelser. Den setter igang tankevirksomhet og skaper nysgjerrighet. Høytlesing virker stimulerende på språkutviklingen fordi barn lærer nye ord og begreper, og de lærer mye om språkets former i møte med ulike sjangre. Denne kjennskapen kan de benytte når de selv skal begynne å produsere egne tekster i skolen.
Høytlesing i skolen kan dessuten være et godt utgangspunkt for å få i gang reflekterende samtaler med elevene, noe som også er en kompetanse barn og unge skal tilegne seg i skolen. Refleksjon, det å kunne uttrykke sine egne tanker og meninger og begrunne disse, både muntlig og skriftlig er noe elevene skal lære seg i alle fag og på alle årstrinn. Bøker kan være fine til å ta opp ulike tema med. Det finnes bøker som handler om vennskap/uvennskap, sorg, flytting, pubertet og så videre. Det å finne bøker som passer for elevene der de er kan være med å skape større forståelse, inkludering og toleranse, noe som igjen gagner klassemiljøet.
I praksisen min leste jeg høyt for elevene i 4. og 5. klasse ei bok av Stian Hole. Den heter Den gamle mannen og hvalen. Boka handler om to brødre som har vært uvenner lenge, men som finner tilbake til hverandre ved at de må samarbeide om å berge en hval som er skylt på land. Samtale om teksten og bildene fikk fram gode tanker og diskusjoner omkring temaet vennskap/ uvennskap. En elev kom fram til at hvalen havnet i fjæra hos gamle Kornelius nettopp for at han skulle få mulighet til å bli venner med broren sin igjen før han døde. En annen elev sa det burde vært flere hvaler som denne rundt om i verden, så kanskje folk hadde vært flinkere til å bli venner igjen! Det hadde vært en del kriging mellom elever på skolen og i klassen den siste tiden så boka med sitt tema var perfekt akkurat da.
Bildene i boka fasinerte elevene og vi snakket mye om hva bildene kunne fortelle. Vi så også på de ulike teknikkene forfatteren hadde brukt for å illustrere boka si. Jeg viste elevene boka som jeg har laget og forklarte hvordan det går an å lage sin egen bok med tekst og bilder. Elevene ble veldig tent på ideen, så i kunst og håndverk fikk de jobbe med ulike materialer og teknikker og lage sin egen illustrasjon til boka om den gamle mannen og hvalen. Slik ble noen av bildene:
Høytlesing i skolen kan dessuten være et godt utgangspunkt for å få i gang reflekterende samtaler med elevene, noe som også er en kompetanse barn og unge skal tilegne seg i skolen. Refleksjon, det å kunne uttrykke sine egne tanker og meninger og begrunne disse, både muntlig og skriftlig er noe elevene skal lære seg i alle fag og på alle årstrinn. Bøker kan være fine til å ta opp ulike tema med. Det finnes bøker som handler om vennskap/uvennskap, sorg, flytting, pubertet og så videre. Det å finne bøker som passer for elevene der de er kan være med å skape større forståelse, inkludering og toleranse, noe som igjen gagner klassemiljøet.
I praksisen min leste jeg høyt for elevene i 4. og 5. klasse ei bok av Stian Hole. Den heter Den gamle mannen og hvalen. Boka handler om to brødre som har vært uvenner lenge, men som finner tilbake til hverandre ved at de må samarbeide om å berge en hval som er skylt på land. Samtale om teksten og bildene fikk fram gode tanker og diskusjoner omkring temaet vennskap/ uvennskap. En elev kom fram til at hvalen havnet i fjæra hos gamle Kornelius nettopp for at han skulle få mulighet til å bli venner med broren sin igjen før han døde. En annen elev sa det burde vært flere hvaler som denne rundt om i verden, så kanskje folk hadde vært flinkere til å bli venner igjen! Det hadde vært en del kriging mellom elever på skolen og i klassen den siste tiden så boka med sitt tema var perfekt akkurat da.
Bildene i boka fasinerte elevene og vi snakket mye om hva bildene kunne fortelle. Vi så også på de ulike teknikkene forfatteren hadde brukt for å illustrere boka si. Jeg viste elevene boka som jeg har laget og forklarte hvordan det går an å lage sin egen bok med tekst og bilder. Elevene ble veldig tent på ideen, så i kunst og håndverk fikk de jobbe med ulike materialer og teknikker og lage sin egen illustrasjon til boka om den gamle mannen og hvalen. Slik ble noen av bildene:
Hadde jeg hatt bedre tid med elevene skulle de også fått jobbet med å lage sin egen historie til bildet sitt. Det ble det ikke tid til denne gangen men ideen tar jeg med meg :-)
Budskapet mitt er i alle fall at elevene trenger inspirasjon til å komme igang med skrivingen sin!
Budskapet mitt er i alle fall at elevene trenger inspirasjon til å komme igang med skrivingen sin!
Min egen bok
Da jeg gikk andre året på lærerutdanninga var et av arbeidskravene å lage en billedbok for barn. Det var en tverrfaglig oppgave i norsk og kunst og håndverk, og vi måtte gjøre hele prosessen selv, fra å skrive historien, lage bildene og bokomslaget. Jeg er veldig glad jeg fikk denne oppgaven for ideen er kjempegod. På skolen kan elevene jobbe med å lage sine egne bøker og klassebøker. Det kan være faktabøker der en jobber tverrfaglig med f. eks. naturfag, samfunnsfag og historie eller det kan være at man som lærer samler på elevenes tekster og bilder gjennom noen klasser og lager bok av disse. Det kan være en flott gave å gi foreldrene! Alle bildene og tekstene kan enten lamineres eller scannes og trykkes av et lokalt trykkeri. Mulighetene er mange, men ved å vise interesse for elevenes tekster og bilder og ta vare på disse kan det bli en minnebok for livet.
Da jeg var i praksis i 1. og 2. klasse lagde elevene sine egne eventyrbøker etter inspirasjon av Munch sitt maleri "Eventyrskogen". Vi gjorde det på den måten at vi skrev over på data selve historiene, også laminerte vi bokomslagene. I bøkene samlet vi alle tegningene som elevene hadde laget til eventyret sitt. Prosjektet var et samarbeid mellom 1. og 2. klasse der elevene jobbet i blandede grupper. 2. klassingene var sekretærer på hver gruppe, men alle elevene var med å dikte historien. Alle på gruppene tegnet hver sitt bilde til fortellingen. Da alle var ferdige hadde gruppene høytlesing for hverandre og de viste fram bildene sine. Det var et vellykket prosjekt og elevene var veldig stolte over å ha laget sine egne bøker!
Da jeg var i praksis i 1. og 2. klasse lagde elevene sine egne eventyrbøker etter inspirasjon av Munch sitt maleri "Eventyrskogen". Vi gjorde det på den måten at vi skrev over på data selve historiene, også laminerte vi bokomslagene. I bøkene samlet vi alle tegningene som elevene hadde laget til eventyret sitt. Prosjektet var et samarbeid mellom 1. og 2. klasse der elevene jobbet i blandede grupper. 2. klassingene var sekretærer på hver gruppe, men alle elevene var med å dikte historien. Alle på gruppene tegnet hver sitt bilde til fortellingen. Da alle var ferdige hadde gruppene høytlesing for hverandre og de viste fram bildene sine. Det var et vellykket prosjekt og elevene var veldig stolte over å ha laget sine egne bøker!
Slik ble elevenes bøker :-)
Det går også an å lage en digital bildefortelling av tegninger og fortellinger som elevene har laget. I en slik fotostory kan man legge til tekst til bildene, musikk og andre effekter. Etter at 5. klasse ved Sommarøy Skole hadde vært i Blokken på besøk ved Akvakultursenteret der, laget elevene fotostory av bildene som ble tatt på turen. Slik lærte de å lage sammensatte tekster ved hjelp av digitale verktøy, som også er noe elevene skal lære i skolen. Fotostory er populært og kan også være et hyggelig innslag å vise på et foreldremøte eller en kulturkveld.
Nedenfor er noen andre bilder fra boka mi om pingvingutten Peik :-)
Nedenfor er noen andre bilder fra boka mi om pingvingutten Peik :-)